Mykje har skjedd sidan sist!

Men først av alt la meg presentera:

MINI!

Me har jo visst da ei god stund men no e eg 13 veker på vei. Tenk at me ska ha ein te baby! Mini er venta 19. desember:-)

E ganske rart å væra gravid igjen. Det merkast godt men er ganske uvirkelig i grunn. Hadde jo ikkje heilt forventa da kan ein sei;-) Magen begynner å bli ganske stor alt faktisk så e ingen grunn te å prøva og skjula da i alle fall;-) I starten var eg så trøtt at eg var sjukemeldt, så blei eg vidare sjukemeldt pga av risiko for utagering på jobben. Men eg er så heldig at eg har fått meg ny jobb! På NAV! Eg blei omplassert pga av graviditeten og begynte å jobba på onsdag. Kjempe gøy! Det er eit vikariat som går ut året så rekker nesten å jobba heile vikariatet:-) Det som er veldig veldig bra er at sjølv om det er eit vikariat beholder eg mi faste 100 % stilling i kommunen. Så etter permisjonen har dei plikt til å gi meg jobb:-)

Ellers så er Helle Alida virkelig på vei fram! Ho kryper veldig raskt og yndlingssysselen hennas e å reisa seg opp:-)

Me har og så smått begynt å gå orientering. Kjempe kjekt for alle sammen og passelig trim for meg og Steinar:-)

Bestemor var hos mamma og pappa ein tur og kom på kaffibesøk til oss. Kjempekosli var da:-)

Me har og begynt å væra meir ute uten vogn no. Er nok litt vanskelig for snuppo og bevega seg, men veldig godt å væra ute.

Og som vanlig e da kjekkaste og stå oppreist:-)

Eller smaka på nye ting;-)

Og så har me jo ei fantastisk blid og god jenta:-)

Steinar og Helle Alida har forresten vore åleina heima ei helg. Eg var i Kragerø og kosa meg med Bente og Mari:-) Me har hatt ein fast tur kvart år etter eksamen og ska fortsetta og treffast på hytta te Bente og dei kvart år framover. Ein fin måte å holda kontakten på. Me e jo 7 jenter som hang masse sammen under studiene så håpar me har mulighet te å møtast alle sammen neste år. Blir ingen bilder fra turen;-) Men det var ein perfekt start på sommaren og det gjekk veldig bra heima med far og datter;-)

Hurra for 17. Mai!

Så var det vår første 17. Mai som familie og for meg første 17.mai på 9 år på Stord:-) Kjempe kjekt var det!

Besteforeldra fra Tønsberg og var her og dei hadde ikkje vore her på over 30 år!

Helle Alida har fått ein nydelig strikka vestfoldbunad, strikka av Gerd Olaug og med den gamla sølja hennas. Heilt herlig var den!

På vei for å sjå barnatoget i Sagvåg.

Det var kjempe stas for Helle Alida og følga med på alt som skjedde rundt seg. Masse musikk og folk og liv:-)

Hang over kanten for å sjå mest mulig:-)

Prega av stundens alvor

Snuppo var stort sett ganske alvorlig i dag. Var jo så masse som skjedde;-) Me var jo først i Sagvåg og såg tog, så på barneskulen og såg på folk og hadde kaffipause. Så heimom ein snartur før me for te Bandadalstunet og åt hos oldemor Reidun. Der var det jo masse folk og så var me innom dei andre oldeforeldra og, og der og var det og mange kjekke folk:-)

Siste stopp var bestemor og bestefar i kappelen. Der åt me kaker og Helle Alida fekk slappa av med berre kjente rundt seg. Bestemor og bestefar fra Tønsberg og var med:-) Var litt gira då ja.

Kosar seg ute med bestemor og bestefar

Fin famile syns eg:-)

Helle Alida er 9 måneder!

Tenk at den fina jento vår e så stor alt! Me e så utrulig stolte av ho:-) I dag var ho super fornøyd når ho endelig fekk bada. Me har berre hatt ein liten stamp og den var kje så veldig lett å bada i. Men så fekk me stamp av Ingjerd og Willy og den var jo kjempe stor! Og når me putta oppi skliunderlag så greide jo Helle Alida å sitta sjølv og. Stor stas da:-)

Ut på tur!

Noko som er fantastisk med å væra tilbake på Stord er alle dei nydelige turområda. Sist helg var da heilt nydelig vårver, så då tok me med nista og gjekk tur i Hystadmarkjo. Kanonfint!

Bilde av fotografen:-)

Me har store ambisjonar om å bli flinke å gå tur så no har me fått oss bærameis. Helle Alida kosa seg skikkelig oppi der:-) Kjekt å kunna ruska i pappa sitt hår;-)

I går skulle me ut på den første prøveturen. Me kledde godt på oss og starta turen i sol, men etter 5 min kom da uveret, med hagl, snø, regn og vind, så me måtte faktisk snu. Så etter 10 min var veret lika fint igjen. Jaja, me får ta da igjen snart;-)

Kor lenge kan eg forsømma bloggen?

No e da jammen lenge sio eg har tatt. meg tid te å oppdatera her inne. Travelt å flytta og begynna i ny jobb ja;-)

Tenk no bur me faktisk på Stord! Og i eit hus!! Og tenk at eg e begynnt å jobba 100 % og.. Jøye meg kor fort alt går. Men alt går heilt strålande og:-)

Eg kunne sikkert skrive sida opp og sida ner om flyttinga, men da "gidde" eg faktisk ikkje. Alt går kjempe bra, og me har fått så utrulig masse god hjelp til å flytta. No e da berre småting igjen før me e ferdig, men tippe da komme te å ta si tid. I helgo e da meldt kjempe ver så då må me jo ut på tur:-) Helle Alida e begynt å sitta i vogna no og storkose seg på tur! Så resten av utpakkinga tar me innimellom.

Einaste skåret i gleden om dagen e at den dumme bilen vår har havna på verksted. Da blir ikkje mykje shopping te huset for å sei da sånn.. Men snille mamma og pappa har lånt oss bilen deiras så masse, så då komme eg meg på jobb og Helle Alida te dagmamma. Hos dagmammo trivast ho kjempe godt:-)

Etter at me flytta inn i huset har da forresten skjedd mirakler med søvnen hennas. Ho sove som regel i alle fall te kl 06.00 og kanskje heilt te kl 07.30 enkelte dagar. Fantastisk no som me ska på jobb og trenge all søvn me kan få!

Ho har og fått to søte små tenner og e blitt kjempe flink å "åma" seg bortøve golvet. Stora jento vår!

Blir ikkje ein long fotoreportasje detta her, men må jo komma med eit bilde av snuppo:-) Her prøve eg å få tatt bilde av tenno hennas. Ikkje lett, men sjå dei herlige augene då!

Og så må eg skryta av den fantastiske utsikten vår! Beste måten å starta dagen på e å stå ved vinduet å nyta synet med ein kopp kaffi:-)

Pakker og pakker og pakker.....

...og esketårnet vokser og vokser og vokser. Snart er det fullt i stova!

Tenk no er det under ei veka te me e på Stord:-)

Då er pakkinga i full gong!

Helle Alida hjelper til så godt ho kan;-) Ho er veldig flink og tålmodig og leker fint på golvet. No ska me væra glade ho ikkje kan krypa endo, for her ser da ikkje ut!